Gestalt-terapi
Min kortversjon av gestalt terapi har vært at man ikke nødvendigvis må gå så dypt inn i detaljene eller alle "små-traumer" for å ta tak i livet ditt her og nå. Ganske tydelig influert av min interesse for zen-buddhisme som jeg dyrket(!) da jeg tok gartnerutdannelsen. Men det er selvsagt en del dypere enn så;
Ordet gestalt er tysk og kan nærmest oversettes med «et meningsfylt hele» eller et komplett mønster. Gestaltterapi bygger bl.a. på gestaltpsykologiske teorier og ideer fra eksistensiell-fenomenologisk filosofi.
Grunnleggende ideer i gestaltterapi er at hvert menneske selv er ansvarlig for sine valg og handlinger innenfor de begrensninger omgivelsene gir. Gestaltterapi har utviklet metoder for å bevisstgjøre mennesker på egne følelser, reaksjoner og handlinger slik at de tydeligere kan erkjenne og se seg selv og sine valg. Denne bevisstgjøringen skapes gjennom samtale, eksperimenter og rollespill. Metodene brukes også til bearbeidelse av tidligere, uferdige opplevelser (som blir kalt uavsluttede gestalter), kriser, og i egenutvikling.
Gestaltterapi bygger på den tro at økt erkjennelse om seg selv skjer i øyeblikket, i situasjoner der klient og terapeut møtes. Det kan ikke planlegges inn i fremtiden, men kommer spontant i arbeidet mellom klient og terapeut. Et av de viktigste redskapene i gestaltterapi er derfor terapeuten selv. Terapeuten er ikke objektiv eller nøytral, men er selv villig til å gå klienten i møte i et JEG – DU forhold. Dette betyr at det er viktig for terapeuten å bearbeide egne uferdige opplevelser for å kunne være tilgjengelig for det klienten trenger i situasjonen som oppstår [5]. Gestaltterapi er derfor en opplevelsesorientert, prosessorientert og eksperimentell psykoterapi [6].
Gestaltterapi skiller seg fra psykoanalyse ved å være opplevelsesorientert fremfor å være fortolkende eller analytisk. I motsetning til det psykoanalytiske utgangspunkt, der "pasienten" tar til seg analytikerens tolkninger, må klienten i gestaltterapi "smake" sin egen erfaring, og enten godta eller avvise den, men ikke introjisere eller "svelge rått". Derfor legges det vekt på å unngå tolkning, men i stedet oppmuntres det til oppdagelse. Dette ble raskt det sentrale i forskjellen på gestaltterapi og tradisjonell psykoanalyse - veksten skjer gjennom gradvis assimilering av erfaring på en naturlig måte, snarere enn ved å akseptere tolkninger av analytikeren. I gestaltterapi søker derfor terapeuten ikke å tolke, men heller å føre klienten til oppdage for seg selv. Det anvendes ofte samtale, eksperimenter og øvelser for å bevisstgjøre klienten på egne følelser, reaksjoner og handlinger, og gestaltterapi kan dermed sies å være en eksperimentell psykoterapi og metodene som benyttes er opplevelsesorientert snarere enn fortolkende, og på denne måten skiller gestaltterapi seg fra psykoanalysen.
Sentralt i gestaltterapien er prinsippet om at "å lære er å oppdage". I terapien regisserer terapeuten "eksperimenter" sammen med klienten slik at klienten kan prøve ut forskjellige tilnærminger til problematikken, og derigjennom gjøre erfaringer. Viktig i dette arbeidet er terapeutens autentiske tilbakemeldinger til klienten om hvordan terapeuten blir påvirket av klienten. Dette gir klienten erfaringsgrunnlag for å kunne velge å fortsette det han/hun gjør, eller velge noe annet. På sett og vis handler dette om å få klienten til å ta tilbake sin kreativitet og ikke være fanget i sine mønstre.
Gestaltterapi er en samtaleterapi hvor terapeuten er opptatt av hele mennesket: tanker, følelser og kroppsuttrykk.
I gestaltterapi er forholdet mellom klient og terapeut viktig. Terapeuten er ikke objektiv eller nøytral, men er selv villig til å gå klienten i møte i et JEG - DU forhold. Det betyr at det er viktig for terapeuten å bearbeide egne uferdige opplevelser for å kunne være tilgjengelig for det klienten trenger. Gestaltterapi bygger på den tro at økt erkjennelse om seg selv skjer i øyeblikket, i situasjoner der klient og terapeut møtes.
Terapeuten bruker metoder for å bevisstgjøre klienten på egne følelser, reaksjoner og handlinger. Det gir klienten mulighet til tydeligere å erkjenne og se seg selv og sine valg. Gestaltterapi kan brukes til bearbeidelse av tidligere uferdige opplevelser (som blir kalt uavsluttede gestalter), kriser, og i egenutvikling.
Gestaltterapi er en retning innen den humanistiske psykologien, og bygger på gestaltpsykologiske teorier og ideer fra eksistensiell – fenomenologisk filosofi.
Gestaltterapien ble grunnlagt på 1950 / 60-tallet i USA av det tyskfødte ekteparet Laura og Fritz Perls, sammen med amerikaneren Paul Goodman.
Gestaltterapi er en opplevelsesorientert, prosessorientert og eksperimentell psykoterapi. Bevisstgjøringen i terapien skapes gjennom samtale, eksperimenter og rollespill. Grunnleggende ideer i gestaltterapi er at hvert menneske er ansvarlig for sine valg og handlinger innenfor de begrensninger omgivelsene gir. Gestaltterapi er en terapeutisk retning som har spredning over hele verden, og er i dag en av de mest utbredte psykoterapeutiske retninger i Europa. Gestaltterapi har også fått en solid forankring innen næringsliv, bedriftsledelse, bedriftsrådgivning og alle former for opplæring.
-Norsk Gestalt Forening