Lært etter snart femti år?
Om noen få år runder jeg (forhåpentligvis) femti år. Det er nok godt over halve livet, men hva har jeg egentlig lært av livet til nå?
Spørsmålet er til meg selv, og jeg tenker stadig oftere på det. Noe av det som går igjen når jeg svarer meg selv er at livet er i evig forandring og at å drømme om å gjøre noe versus å faktisk gjøre det er vanskelig. For meg. Ikke en banebrytende innsikt, men noe av det første jeg tenker på.
Noe annet jeg har lært, og praktiserer, er at det meste av det man gruer seg for må man bare møte. Om det er legebesøk (god erfaring de siste par årene) eller en ubehagelig samtale med noen: det er bare å gjøre det. Kom deg til legen eller ta imot kritikk/kjeft, innrøm feil, be om unnskyldning, svar ærlig (men trå forsiktig om samboer spør om hår, klær eller noe annet overfladisk) m.m.
I samme gate har min erfaring, så langt i livet, vært at det meste blir ikke så ille som man forestiller seg at det skal bli. (Allerede nå er jeg på vei bort fra det jeg hadde tenkt å skrive om - tanken på at teksten jeg skriver her er veldig uøkonomisk, full av unødvendige ord og ikke særlig bra, får meg til å bare ville skrote den).
Disse hjemmesidene/bloggen er først og fremst en tidskapsel for meg selv. Samtidig er jeg klar over at den kan blir lest av mennesker jeg kjenner. Dermed oppstår en rollekonflikt ; av noen vil jeg bli sett på som morsom og underfundig (iallefall er det hva jeg vektlegger fra dem , av andre vil jeg bli sett på som den som leser sine bøker og magasiner og har en *intellektuell* (livsfarlig ord)innstilling til livet. Eller jeg vil vise at jeg er opptatt av sykling, ikke nødvendigvis å være så veldig opptatt av treningsaspektet, mer av det Å SYKLE. Å ikke sykle til eller fra noe, men å sykle i noe. Slike ting.
Jeg har brukt mer tid på å (ihvertfall føles det sånn) dille med kode og design på disse sidene enn på å poste innlegg. Forandre på CSS (Cascading Style Sheet) for å runde hjørnene på bilder eller for å bilder til å vises i sort-hvitt til man klikker på dem eller ruller over dem osv. For ikke å snakke om all den tid jeg har brukt på å velge fonter! Utrolig mye tid kastet bort på å justere fonter og fontstørrelser. Og å velge fonter som kan fungere sammen.
Nå som teksten allerede har flytt helt ut fra det jeg opprinnnelig ville skrive om slår det meg at det er nettopp dette jeg liker. Å bare skrive, litt som en stream of consciousness eller skrevne frie assosiasjoner. Jeg bør egentlig gjøre mer av det...
.