Om tennisstrenger

Bjørn Borgs ro på tennisbanen gav ham kallenavnet "Ice-Borg", men racketen hans var svært "spent". Han hadde strengene så stramt spent at racketen av og til under kamper rett og slett knakk. 

Han ville ha racketen så spent for å ha mest mulig kontroll over ballen. Jo mer spent strengene er jo mer kontroll, bakdelen er at man mister mye kraft . Bjørn Borg hadde sterke skuldre og en tung racket som veide ganske godt opp for dette og dermed slo han knallharde og presise baller, som ofte drev motstanderen til vanvidd.

Nå har jo enhver spiller sine egne preferanser når det kommer til å spenne strenegen. I dag er dety bare Andy Roddicksom spiller med så stramt spent racket som Bjørn Borg gjorde, men i dag greier man å "hente ut" mer kraft gjennom ny terknologi og syntetiske strenger - "racketens motor".

I dag er det primært syntetiske strenger som er normen. Alikevel gjør de fleste klubbspillere feilen å kjøpe en svindyr racket men spare på strengene, den viktigte delen av hele racketen. Og, som oftest kjøper man ferdig strengede racketer istedet for  få dem strenget til din egen stil.

Da Borg spilte brukte man strenger lagd av naturtarm, alt syntetsisk gren man på nesen av. Nå er det stort sett motsatt: Rafael Nadal, for eksempel, bruker syntetisk strenger, monofilament, mens Roger Federer bruker en hybrid av naturtarm og monofilament. Williamssøstrene skiller seg ut og bruker kun naturtarm som sine strenger. Pete Sampras begynte karrieren med å sverge til naturtarm, men endte karrieren med syntetiske strenger.

Det som først og femst tvang frem syntetiske strenger var fremgangen til de europeiske spillern som spilte lange seige kamper på grus og gjorde det nødvendig med strenger som holdt lange kamper.

At strenging av racketen er ekstremt viktig blir godt beskrevet i Andre Agassis´biografi Open (forøvrig en bok jeg anbefaler sterkt) der han stadig nevner sin "strengemann", som han har gjennom hele karrieren.