Om kommentarfelt

Jeg er heldig og  har all verdens ytringsfrihet. Jeg bruker den sånn passe ofte. Litt på blogg, litt på Twitter og Facebook og selvsagt i sosiale sammenhenger.

Et sted jeg derimot nesten aldri ytrer meg, er i diverse kommentarfelt i aviser og magasiner på nett. De stedene blir fort befolket av kranglefanter og kverulanter, og de som roper høyest er selvsagt alltid de verste og, let´s face it, de største idiotene.  Slike idioter kan man dele inn i tre grupper; de alt for unge som gjennom dårlig språk og mangel på innsikt generelt avslører seg selv,  de voksne som generelt har merkelige meninger og svak kunnskap og så har du de som er grense-psykotiske eller mildt halvgale (gjerne av og på). En fjerde kategori er dem som prøver å tale fornuftens røst, prøver å moderere og å være saklige. En håpløs oppgave. 

Jeg er ikke innom så mange kommentarfelt, men f.eks. Itavisen er et sted som er befolket med hovedsaklig unge spirer som vil fremstå nerdete og smarte (de er selvsagt verken nerder eller særlig smarte), noen fornuftige stemmer, og noen voksne idioter som bare nyter å spre eder og galle og ikke ser åssen de driter seg loddrett ut. Her er det snakk om karakter-selvdrap uten å se det selv.

Jeg har noen få ganger prøvd å legge inn en kommentar til en artikkel som i utgamgspunktet var interessant. På VG, ITavisen, Dagbladet og flere. Hver gang ender trådene opp overbefolket med idiotenes ytringer og det er flaut å i det hele tatt delta i slike forum. Kunne vært gøy å lage en liste over slike gjøker, men problemet er at det vil være ufint og jeg er overbevist om at ganse mange av dem har eller lett hadde fått en psykiatrisk diagnose. Og mennesker som ikke er friske nok skal man være forsiktige med å henge ut. Det er direkte ufint.

Jeg kom for en stund siden i skade for å kommentere et bilde på FB, der man så skjellettet av en såkalt nefilim (bibelsk overtro og tullball). Denne skapninge var nesten 8 meter lang og hun som la ut bildet lurte på hvorfor i all verden de ikke lærte om dette på skolen! Jeg skrev med et et smilefjes et det var fordi det bare var tull og lureri. 

Ei veninne av hun som stilte spørsmålet fikk blod på tann og hev seg på kommentarfeltet: hun hadde lest akt om nefilimer og kunne fortelle at dette var virkelig, bl.a. beskrevet i bibelen (ok - da er det jo bevist...). Bildet kjente hun til og det var opprinnelig fra The Smithsonian i USA, men de hyklerske ikke-troende hadde brent alle slike bevis i kjelleren på The Smoitsonian fordi de ikke ville at vi skulle vite SANNHETEN. (ko ko-ko ko 1).

Jeg var så dum og svarte , etter et Googlesøk på bildet som tok meg 3 sekunder: bildet var fra en Photoshop-konkuranse og ikke særlig avansert heller. Dette ble besvart med at det kunne godt være sånn at akkurat dette bildet alikevel var tull og tøys, men nefilimene finnes. Det hadde hun lest masse om og kunne mye om. Jeg svarte videre at nefilimene er en myte og like gjerne var ment som en allogori enn som noe konkret i bibelen og at hun vel heller ikke mente at jorda bare var rundt 6000 år gammel som kreasjonistene har regnet seg frem til.

Svaret kom kjapt og nå begynte personangrepene (milde, for all del)  - det var snakk om at jeg tilla henne ting og at jeg ikke kunne vite særlig mye som var så last i mitt verdenssyn osv... Tiraden fortsatte og nok en gang var heg dum og prøvde å svare saklig og stille spørsmål om det var noen som helst konkret dokumentasjon på disse nefilimene.  Etter flere rare svar (som gjorde meg rimelig klar over at vedkommende var en smule ustabil) fant jeg det riktig å prøve å avslutte vennlig. Dette var visst utrolig frekt av meg da det var nærmest som et overgrep å regne å avslutte noe jeg hadde satt i gang og ikke la henn få fortsette...

Nok om den erfaringen, tråden ble dessuten slettet dagen etter - tror det var venninna som gjorde det for å beskytte nfeilimdama mot seg selv. En god gjerning.

forts. etter kaffe og lønsj...