Tennis

Ville egentlig skrive om Andre Agassi og tennis, men det var noe jeg tenkte på i etttermiddag og ikveld har jeg som vanlig glemt det som skulle være så artig å skrive mo nettopp ham. Kanskje var det at jeg leste hans selvbiografi, «Open» for noen år siden og at jeg likte den veldig godt ? 

Der snakker han om hvor mye han trente som gutt. I ørkenen like utenfor Las Vegas. Varmt og solstekende året rundt. Endeløse serve-returer fra en «serve-robot» som aldri gikk tom for baller. Om hvordan han tidlig mistet så mye hår at han valgte å bruke parykk, likegodt en med 60 cm langt hår og pannebånd. Svett og jævlig som det var inni der vant han alikevel noen av sine største seire MED parykk. Bare det i seg selv er beundringsverdig.

Han skriver om mötet med Brooke Shields, äktenskapet deras og hvorfor deres forskjellig livsholdning førte til skilsmisse. Om hvordan han jobbet intenst for å få Steffi Graf til å bli med på date og at det endte med ekteskap i 2001.(De er gift den dag i dag). Om hvordan han må takle at karrieren er på hell, særlig med en Pete Sampras som delvis detroniserer ham. Sampras med sine knallharde server som driver alle til vanvidd. 

Nå ble det jo litt Agassi her alikevel, og siden jeg begynte å skrive dette i TextEdit på Macen, uten en idé om hav det skulle handle om, kom jeg altså inn på tennis. Derfor overskriften (som jeg sikkert har brukt før).

Hva er det som fascinerer med tennis ? Landeveissykling og tennis er de to sportsgrenene som alltid har fascinert meg mest. Uten å helt kunne forklare hva det er med hver av dem så tenker jeg ofte på det estetiske ved syklinga. Mann og maskin, der menneske er begge deler. Alltid fascinerende. Tennis er verre å forklare. Kanskje så banalt som at det gåt fort. Serve-retur-retur-retur-UT! 15-0 . Eller kanskje også mye av det estetiske der og ? Utrolig mye kraft og presisjion gjennom et redskap (sykkel/racket) styrt av mennesket?

Denne posten oppdateres (kanskje)