Dagdrømmeri
Dagdrømmerier om en dag i slutten av juni;
(der jeg som vanlig sklir litt ut i andre temaer på slutten av bloggposten)
En torsdag ettermiddag, rundt klokken 15. Tar med meg en avkjølt, allerede åpnet, god hvitvin. Henter en baguette fra Drømmeplassen, et grønt kaldt eple fra kjøleskapet og en rest av Brie og en Cammembert fra Glæden. Pakker alt i en liten tursekk sammen med et høystetettet glass og et par aviser. f.eks. Weekendavisen og Financial Times helgebilag "How to spend it". Tar dette med meg i Golfen og kjører opp til Grimenes. Der finner jeg min plass ute på en odde ved Østre Grimevann (plassen finnes, og dette gjorde jeg flere ganger i fjor sommer). Legger ut et pledd, tar av meg tøy bortsett fra bokseren (litt bluferdig er jeg da). Vasser litt rundt i vannkanten mens jeg ser på svalene som stuper mot vannet og unngår vannflaten med noen usynlige millimeter på sin evige insektjakt. Lyden deres, "krii-kriii" setter i gang produksjon av lykkehormoner. Synet av sommerfuglene som samler nektar og øyenstikkeren som vimer rund, tilsynelatende uten mål og mening, fordeler disse lykkehormonene i hele kroppen... Legger meg ned på pleddet, skjenker et glass, hvit og river av noen stykker av baguetten. Legger på litt brie og skjærer en bit av det grønne eplet. Smakene er enkle, ja ikke noe ekstraordinært, men bare sååå ekstremt deilig sammen med hele settingen; sola som bruner og varmer meg, den slake brisen som svaler meg, svalenes(!)`krii-krii´, og lukten av nyslått høy på enga bak meg.
Ligger og nyter mat og drikke og veksler mellom å lese halvinteressert i avisen og se på de få bomullsskyene som driver forbi der oppe mot Birkeland. Et par timer alene slik kan gi flere øyeblikk med en følelse av total lykke og tilfredshet. De øyeblikkene varer ikke så lenge, men når man oppdager at man er i et slikt øyeblikk, da kan man nyte det og så slipper man det. Det er essensen i Zen-buddhismen faktisk (og nå er jeg på vei ut i kosmos med skriveriene mine men, men ...), at lykke ikke er noe som fantes eller noe du planlegger å få. Det er i øyeblikket det skjer og oftest er vi ikke klar over det før i etterkant, men de få gangene det går opp for deg der og da...wow.. det er fantastisk. Jeg er heldig og får slike opplvelser OG er klar over dem med ujevne mellomrom. At jeg nå sitter og mimrer om slike øyeblikk er selvsagt ikke særlig zen, men jeg kan ikke være i en slik modus hele tiden. Men å stjele meg slike øyeblikk, det kan jeg, og det gjør jeg.
Anbefaler å prøve noe lignende ....
(Lengter etter juni nå...)