1979

23 des (2021)

::

På bildet av min bror og meg passerer en sommerfugl tett inntil mitt venstre øre i det øyeblikket bildet blir tatt.  Det ser ut som om jeg har på en hårspenne. \
Det er 17. mai 1979 og sommerfugler og insekter overalt . Det krydde som vi sa.
En Oslo-tur med bil betydde at både frontrute og grill måtte skrapes og vaskes for knuste insekt og sommerfugler når vi kom hjem.\
Sånne ting husker jeg så godt.
Og at snøen smeltet så langsomt, det lå råtne snøflekker i skyggefeltene på jordene til langt ut i mai. 

Det er ikke sånn lenger. 
Ikke en mygg eller andre insekter på frontruta.
Samme hvor eller hvor langt vi har kjørt.

Etterpå går vi i tog nede i sentrum, men vi rekker såvidt å møte klassekamerater før vi drar videre til leker og feiring på Kjevik, den militære leiren hvor bestefar er Oberst eller major.

::

Senere det året, en morgen i midten av juli, våkner jeg til lyden av fuglesang, slapt blafrende gardiner og summende insekter. Fluer, mygg og en humle som har kommet inn gjennom det åpne vinduet i natt og nå stanget mot det andre, lukkede, vinduet uten, selvsagt,  å komme gjennom glasset.
Irritert summing som øker i takt for hvert mislykket forsøk på å komme ut.
Summingen blandes med lyden av hundepoter som tasser over singel, en av dem har blitt for varm i morrasola og finner seg en plass i skyggen

Jeg blir liggende og lytter litt før jeg står opp. Jeg setter vinduene på vidt gap og de flyr sin vei for å komme tilbake igjen i natt. \Det er lørdag og jeg har absolutt ingen planer. Jeg er ni år gammel og dagene uten skole fylles av innfall påvirket av hverandre.

Det er allerede dirrende varmt, bare dempet av den svale brisen som kommer i små bølger over heia på disse sommer-morgenene. 
Jeg går ned på kjøkkenet og lager en kopp te som min mor drikker den; mye melk, litt mer vann og masse sukker. Smører meg to skiver med sjokade og banos,  det er ferie og lørdag tross alt1.
Jeg tar med maten opp på rommet for å se på The Flintstones på den lille reise-tv´en jeg har fått.
Når jeg skrur den på er signalet så dårlig at jeg nesten ikke får inn NRK. Det er høytrykket som gjør forholdene dårlige, da vet jeg at med litt justering på den lille frekvens-skruen kan jeg få inn dansk eller svensk TV. Disse skruene er nesten umulig å nå og når man får tak mellom to fingertupper gjør det vondt å vri på dem fordi de har et slags stjernmønster som borer seg inn i huden.
Jeg foretrekker SVT med sine Astrid Lindgren-serier eller Tutta Rolf filmer. Rundt klokken elleve ble min bror og jeg med på butikken nede i sentrum. Den stengte kl.13.00 på lørdager og var søndags-stengt.
Så lenge vi fikk vår pose med Lørdagsgodt og ante at hjemmelagd pizza var kveldens mat var vi fornøyde.
I bilen på vei hjem var det Ukeslutt på NRK. Det hørte pappa fast på.

/////

Det var minner som dette som gjorde at jeg 

Den første videoen jeg la til var R.E.M.s Losing my religion. Den satt meg rett inn i et spor og i en tid jeg lengtet tilbake til. Deretter kom No rain med Blind Mellons og  Smashing Pumpkins 1979. Ideelt ville jeg nå funnet en snutt med Beavis og Butthead som småpratet over noen dårlige metalband-videoer, men det var ikke så lett.  

Disse to idiotene var ikke morsomme, men de var en del av soundtracket fra den tida. Hvis MTV stod på om kvelden så ville disse to på et eller annet tidspunkt dukke opp. Litt

\

-Det er rester av havtåka fra Lillevik, sa naboen. Den eneste. Lorem Ipsum