Shakespeare
William Shakespeare (1564 - 1616)
William Shakespeare var sønn av en velstående kjøpmann i småbyen Stratford upon Avon. Man antar at han hadde en fin barndom, kun preget av noen fattige år da farens forretninger gikk dårlig.
Han beholdt kontakten til Stratford upon Avon gjennom hele sin tid karriere i London, og han døde i sin hjemby som en høyt ansett borger og med familiens ære mer enn gjenoppreist.
På latinskolen i Stratford fikk han en bred klassisk utdannelse som antakelig kan måles mot universutdannelse i dag - selv om han selv aldri kom på noe Universitet. (Pensum på en slik latinskole var forøvrig imponerende og er i seg selv en bloggpost verdt).
Før han fylkte 21 var han allerede trebarns-far og gidt med en 8 år eldre kvinne. Omtrent på denne tiden forlot han Stratford og “dukket” ikke opp igjen før omkring syv år senere. Disse “tapte” årene vet man ikke så mye om og det er mange som bruker tid på å finne ut hva som skjedde i livet hans da. Det kan jo ha vært sterkt påvirkende til fremtidige litterær produkjson. Man tror at han sluttet seg tilk en trupp omreisende skuespillere i denne perioden.
I 1592 var han en etablert og anerkjent skuespiller og dramtiker i London. Anerkjent nok til å bli både beundret og misunnet av sins samtidige rivaler.
Og rivaler var det nok av. Forfattere og dramatikere på denne tiden fikk ikke noen form for honorar om en bok eller et skuespill skulle selge bra. De måtte nøye seg med en, ofte liten, sum for en strøm av manuskripter de solgte til trykkere og bokselgere.
Forfatterne prøvde gjennom tilgenelser i forordene å tilegne seg gunst fra en eller annen rik beskytter, eller mesén som kunne hjelpe eller trygge dem økonomisk. (Mesén betyr velgjører. Navnet kommer antakeligvis fra den romerske statsmann Maecenas som var velgjører for dikteren Vergil).
Mange forfatter drømte om å bli oppdaget å få en latmannspost i stat eller kirke eller en fast pensjon for å gjøre det de ville - altså skrive. Dett ønsket gikk for de fleste aldri i oppfyllelse, så de måtte bukke og skrape seg gjennom livet.
Shakespeare innså tidlig at hans talent for å skrive drama kunne redde ham fra en slik situasjon. I 1596 var han skuespiller i to av Londons ledende teatergrupper som også oppførte stykkene hans.
Truppene hans var forpliktet til å spille for hoffet, mot honorar, når det var påkrevd, men ellers kunne de spille for alminnelig publikum i kommersielle teatre.
Etterhvert eide truppen selv to slike teater; det berømte Globe-teateret som var et rundt, delvis åpent auditorium med plass til ca 3000 mennesker. En vellykket oppsetning her kunne være svært innbringende.
Det andre teateret, Black Friars var mindre og helt under tak, men her tok man høyere billettpriser.
For Shakespeare var nå situasjonen ganse ideel; han hadde to teatre hvor han kunne tjene penger på å spille i stykker han selv hadde skrevet og som altså bel spilt på hans egne teatere. At han i tillegg hadde god kontakt med hoffet gav ham sannsynligvis også god innsikt i det livet - noe som må ha vært til hjelp i de mange dramaene han skrev om slike miljøer.