Scherzo & Adagio
...det er en uttrykkstyrke med enorm detaljrikdom gjennom hele denne Beethoven-satsen. Crescendoer, diminuendoer, plutselige attakk eller pianissimoer. Den voldsomme scherzoen. Adagioen som markerer starten på fuglen...
Disse uttrykkene fra kapittel 40 i Ketil Bjørnstads 80-tallet har jeg jo hørt mange ganger, men husker dem ikke, og noen tror jeg aldri jeg har lært. Altså måtte jeg sjekke med verdensveven generelt og wikipedia spesielt:
Crescendo er et musikkbegrep som beskriver en gradvis økende lydstyrke.
Diminuendo er det motsatte av crescendo, altså avtakende tonestyrke.
Attakk var verre, men på engelsk beskrives det slik:
In music, the term attack refers to the manner in which a note is performed by the musician, whether decisive and quick, or smooth and slow. More often, however, the word attack is used to refer to the initial part of the envelope of sound. The sound envelope also includes decay and sustain. An attack can be slow, meaning the initiation of the sounding of the note takes place slowly, starting softly at first, then coming to the full volume of the note. Or an attack can be fast, reaching full volume very quickly or at the moment the note is sounded.
Pianissimo har jeg tydeligvis misforstått (i allefall delvis) hele livet, da jeg har tenkt på det som et roligere parti. Det er nok noe i det for det handler om tonens styrke/dynamikk, og da har vi disse begrepene:
Symbolene og uttrykkene brukt for å indikere relativ styrke kalles styrkegrad.
De generelle styrkegradene indikerer ikke en absolutt definerbar lydstyrke, men en relativ styrke i forhold til hverandre, ensembelets størrelse og musikkens kontekst.
De to grunnleggende styrkegradene er:
piano (p), som betyr "svakt", og
forte (f), som betyr "sterkt".
Mer subtile styrkegrader er:
mezzo-piano (mp), som betyr "middels svakt", og
mezzo-forte (mf), som betyr «middels sterkt».
For å indikere styrkegrader ut over piano og forte har vi også:
pianissimo (pp), betyr "meget svakt", og
fortissimo (ff), som betyr "meget sterkt".
fortepiano (fp), betyr "En del av musikken der musikken skal i utgangspunktet spilles sterkt (forte), deretter umiddelbart svakt (piano).".
Mer ekstreme styrkegrader kan indikeres ved å tilføye en, eller flere, -p-er og -f-er.
forte-fortissimo (fff), og
piano-pianissimo (ppp).
Scherzo er et musikkstykke med livlig karakter. Ordet scherzo er italiensk og betyr spøk.
Adagio i musikk er en temposkildring som betyr langsomt. Adagio er senere enn andante, men raskere enn largo og er typisk en sats i langsomt tempo i en symfoni eller en sonate, særlig andre sats.Adagio tilsvarer om lag 66–76 slag i minuttet målt med en metronom.