Om å sykle

"Hot and overcast. I take my gear out of the car and put my bike together. Tourists and locals are watching from sidewalk cafes. Non-racers. The emptiness of those lives shocks me."

 

Slik starter Tim Krabbés bok "The rider". En bok som har kultstatus blandt sykkelentusiaster verden over.Ikke den mest sympatiske innledningen...

Litt kortsynt og en smule arrogant framstår det jo. Samtidig vet jeg hvordan det er å være så "inn" i noe og (nesten) ikke fatte at ikke alle andre er like fascinert av "det" som meg selv.

Jeg har ofte begynt på et essay om hva det er som gjør sykling så essensielt for meg. Hver gang stopper det opp fordi jeg ikke kommer lenger enn hva det er som ikke er drivkraften. Det som ikke er viktig er konkuranseelementet. Jeg har svært lavt konkuranseinstinkt, men skal innrømme at det plutselig kan slå til (særlig hvis jeg øyner en mulighet til å vinne en spurt eller noe slikt), men så sitter jeg på sykkelen som så ofte og lar tankene flyte. Tenker at jeg burde kunne spille inn tankene jeg har under en sykkeltur fordi jeg som regel glemmer dem. Og da slo det meg; det er jo nettopp dette som er en av hovedgrunnene til at jeg elsker sykling - den evige strømmen av tanker som bare får komme. En slags stream of consciousness på sykkelen... Skal jeg dra den enda lenger så er det også en psykonalytisk selvbehandling der jeg lar de frie assosiasjonene flyte. Tankene endres etter hva jeg ser rundt meg; En hest som beiter, et veiskilt eller et hus med en spesiell farge. Alt kan sende tankene i nye retninger og dette er den indre delen av sykkelopplevelsen som er så tilfredsstillende.

Selvsagt kan jeg en slik stream of conscoiusness når jeg går tur i skogen eller for den slags skyld sitte i sofaen og se bort på bokhyllla. Men så er det den andre greia med å sitte på sykkelen, nemlig blandingen av det estetiske og det fysiologiske. Den taktfaste bevegelsen og kraftoverføring fra dine egen ben til sykkelens hjul. I tillegg kommer noe som ikke kan undervurderes, nemlig endorfinekslposjonen som finner sted i kroppen underveis. Jo større avstand og mere energi, jo mere endorfiner.

 

fortsettes...

Forrige
Forrige

Drivhus

Neste
Neste

Om å fóre den rette ulven