"What? Fuck off!"

På nitti-tallet var det i musikken et valg mellom Blur eller Oasis. Jeg foretrakk glatt Blur (innimellom var alt fra Stone Roses til The Verve).  Bl.a. ble jeg litt lei Gallagher-brødrenes attityd som jeg bare fant slitsom og jeg følte den var konstruert. Etterhvert har jeg kommet til at de VAR rett og slett sånn, og det må man jo respektere.

I siste Esquire er det et langt intervju med Noel Gallagher som virkelig bekrefter autensiteten i deres holdninger opp igjennom (for meg i hvertfall):

 

Am I aware of a hierarchy? I'm aware that Radiohead have never had a fucking bad review. I reckon if Thom Yorke fucking shit into a light bulb and started blowing it like an empty beer bottle it'd probably get 9 out of 10 in fucking Mojo. I'm aware of that.

 

Selvtilliten er også helt ok:

 

I used to put us at number seven. It went The Beatles, the Stones, the Sex Pistols, The Who, The Kinks... who came in at six? I don't know. We were at seven. The Smiths were in there, The Specials. Where would I put us now? I guess I'd probably put us in the top 10. We weren't as great as the greats but we were the best of the rest. We did more than The Stone Roses could fucking even fathom. 

 

Om å lansere egen parfyme (...):

 

My fragrance? Oh it's coming, it's coming. Toe-Rag it's going to be called. And the bottle's going to be a massive toe.

 

Les hele intervjuet hos Esquire

Forrige
Forrige

After the disco

Neste
Neste

Futurohouse