Om å skrive

Jeg har skrevet en del både på bloggen og som spede forsøk på roman eller noveller. Ingenting blir fullført og jeg prøver å finne ut hvorfor.

Jeg følger en del forskjellige blogger som Daring Fireball, Shawn Blanc og Subtraction. Her er det  folk som ikke bare skriver om det de kan noe om, men de skriver bra om det de kan noe om.

Jeg har lyst til å prøve meg på artikler for magasiner. Ganske lavterskel egentlig, tekster om ting jeg kan litt om og interesserer meg for. Når jeg så sitter der foran Macen med blank skjerm går det nesten i stå. Jeg kommer liksom ikke i gang. Kanskje små innledninger, men ikke mer. Så begynner jeg gjerne å se på teksten og begynne å pusse på den, om det så bare er en kort ingress. Så stopper jeg og legger det vekk. Og sirkelen er sluttet igjen.

Shawn Blanc har skrevet en bra post om dette, (typisk nok holdt jeg nå på å begynne å fikse på denne teksten du leser nå, og som nesten ikke har begynt), han skriver om at når han sitter der med blanke ark eller en blank skjerm så er eneste medisin å nettopp skrive. Skriving er å skrive tekst, gjerne masse, og så kommer redigeringa etterpå. Det kan ta vel så mye tid som å skrive selve teksten. 

Jeg har lest for mye på nett om å skrive, men dette fra Shawn Blanc er kanskje det som kan hjelpe meg mest:

To pull the curtain back just a little, oftentimes the thing which most keeps me from writing is a fear of putting my own narcissism out on display for all to see. So often my first draft is little more than my own self-centered view of the world — a world where I sit at the center. This is not the world I am trying to build up, but when writing, how can any of us write about anything else but what we know and what we have heard? We write about what we know and what we feel. We write from our own soul and our own heart and we share what we’ve seen through our own eyes and what we’ve heard through our own ears. We write from the inside out.

Here is how I deal with my own fear, doubt, worry. When writing that first draft, it’s allowed to be as horrible and ugly and awkward and egocentric as it needs to be.

This first draft is the personal draft. It’s the crappy draft. Nothing is off limits. I can write whatever I want and say it however I want. Everything is fair game so long as it keeps the cursor moving.

When the first draft is done, then the work of editing begins. It’s time to edit not just for flow and grammar and clarity, but edit for the reader. It is time to take this story that was once built with the author at the center and to instead put the reader at the center.

When you are writing, write however you must. Don’t let fear or timidity keep you from being honest and exciting. And when you are editing, improve your words so they serve the reader. Write for yourself, but edit for your reader.

...

forts.