Om å skrive
Jeg har flere ganger begynt å skrive på "romanen" . (Instant Buddha for eksempel). Jeg har noe på papir som jeg MÅ få skrevet ned og lagret og noe på en Macintosh Classic fra 1987 som ikke har vært startet på mange år).
Jeg har alltid sluttet eller gitt opp etter noen kapitler. Delvis fordi det tar mye tid og mest fordi jeg hver gang innser at det er begrenset kvalitet over det jeg skriver. Mitt lodd er sånn sett å lese, ikke å skrive.
Nå har jeg begynt igjen og jeg husker ikke helt hva som var opptakten, men jeg fikk plutselig "ånden" og en begynnelse på et sujett ble klart. For en som ikke er vant til å jobbe langsiktig blir det mye i hopp og sprett - så jeg lagde et delvis ordentlig sujett og det skal jeg prøve å forholde meg til.
Dette blir ikke "romanen" som jeg har drømt om å utgi, det er ikke engang en drøm lenger. Det som er greia nå er at jeg elsker å skrive. Å tenke ut handling er gøy, men det aller kuleste er å forme setninger. Velge ord. Bytte ord og stokke om på setninger. Noen løser kryssord eller spiller sjakk, jeg skriver for. Og det deilige er at man skaper sin egen boble, bruker hjernen og glemmer eventuelle bekymringer mens jeg holder på. Å ha kinojobb er jo brilliant, særlig på siste forestilling har jeg ofte et par timer i teatergarderoben der jeg sitter og skriver, drikker kaffe og faktisk koser meg veldig.
Noe jeg har gjort flere ganger før er å bruke "samples" fra andres romaner eller noveller. Dette var en idé jeg fikk på slutten av 90-tallet - å skrive en bok basert på masse tekstsnutter fra andres bøker og så sy dette sammen til en egen bok. Akkurat som DJ Shadow bruker lydsnutter fra sitt arkiv på 50 000 LPer ville jeg trekke ut linjer, setninger og episoder fra bøker jeg likte og hadde lest. Jeg antar at dette ikke er en revolusjonerende idé, men har faktisk ikke hørt om noen andre ennå.
I "Instant Buddha" (lenke) har jeg brukt tekst fra Camus, Ambjørnsen og Bjørnstad og mye handling fra en bok av .....(national geographic fyr).... Unødvendig å nevne at de beste setningene er de stålne/lånte linjene fra Camus Den Fremmede. På det nye projektet er jeg igjen kraftig inspirert av min forfatterfavoritt Ketil Bjørnstad og jeg har til og med lagt inn en hommage til ham :
"På McIntosh-anlegget (kjøpt for deler av hennes morsarv) spilte han mest sannsynlig noe Terje Rypdal som hun ikke utstod. Det var den insisterende gitaren til Rypdal hun ikke orket. Alternativt lyttet han på Ketil Bjørnstads "Waterstories"eller enda verre, den vakre "Remembrance".Da ble han nedstemt og tung."
For å understreke at dette er en hobby uten intensjoner om publisering må jeg fortelle om hvor lang tid jeg har brukt på å finne rett skriveprogram for Macen.
Har sikkert brukt like mye tid på det som på å skrive (ha ha). Jeg har prøvd Word, Pages, OmmWriter og sikkert fem-seks andre program som lar meg skrive i fullskjerm uten særlig forstyrrelse. Det programmet jeg har endt opp med er WriteRoom. Da velger jeg en bakgrunnsfarge (mørk grå) skrfitfarge (hvit) og font (helvetica, som er svært behagelig på min Macbook med Retinaskjerm). Ikke noe annet er synlig og det skjerper konsentrasjonen betraktelig. (TA SCREENSHOT) Anbefales for alle som jobber mye med tekst.
Formattering og indeksering tar du i Word eller Pages når den tid kommer.
I tillegg støtter WriteRoom iCloud (for de som har det) slik at jeg kan skrive på hvilken som helst Mac og alltid ha oppdatert versjon hvor enn jeg befinner meg. Da har du også back-up både på flere enheter og i iCloud.
Nå: tannlegevisitt så sykkeltur. Raphamodus til Herefoss, Grimstad og hjem...