Om savnet av LP´en

Jeg har Spotify på en av Macene men bruker det aldri. All musikk her går via iTunes, da har jeg i det minste litt følelsen av at musikken er min, om ikke fysisk, så nesten.

Alikevel er ikke det i nærheten av hvordan det var da jeg som yngre mann kjøpte LP´er og senere CD`er. Jeg husker godt hvor essensiell opplevelsen av hver nye Prince-plate ble når man kunne lese om hvem som var med på plata. At Sheila E. spilte den lange trommesoloen på It´s gonna be a beautiful night, eller at Dr.Fink var byttet ut på keyboard. Sånne ting. Eller å lese om hvordan Timbuk3, som var ekteparet Pat og Barbara McDonald, spilte inn plata på en Tascam 4 spors opptaker hjemme på sin lille ranch. Eller, og dette var viktig, å kunne lære seg tekstene til hver sang så fort som mulig.

Koi Vinh har skrevet et fint essay om dette.

“Having a record in your collection meant that you could spend time poring over its liner notes: familiarizing yourself with the names of musicians, producers, engineers, and managers; memorizing lyrics; and studying photos of musicians’ faces, stances and attire. These were the intangible qualities that made music more than just a service, but something to be collected.”

Les hele essayet på medium.com