Utkast til barndomsminner

Jeg pleier å skryte til meg selv (og de som vil høre på) at jeg i grunnen har hatt en "Emil-oppvekst" på landet.

Det er jo sant, så jeg tenkte for min egen skyld å begynne å skrive ned historier/bruddstykker fra åssen det var å vokse opp på Øvland Gård. Tror ikke jeg greier å gjøre det i kronologisk rekkkefølge fremover, men i dag skal jeg begynne med den sommeren vi flytta opp på heia.

Sommeren 1976 var den sommeren det var så ekstremt tørt. Alt gress på heia var bare gule strå og brannfaren var helt enorm. Vi hadde besøk av av folk fra Australia som var forbauset over at det var sånn ekstremtørke i Norge, men så kan jeg heller ikke huske at vi noensinne har hatt det like tørt siden.

Noe av det første jeg husker er hvor enormt stor låven var. Den var L-formet og i tre etasjer, med full møkkakjeller. Den var i dårlig tilstand siden den ikke hadde vært i bruk på mange år, mens huset var det bedre stilt med. I låven drev vi faktisk ogsyklet mellom fjøs, låve og høyloft. En vinter eller to senere satt vi en morgen ved frokostbordet og bare så at vekten avall snøen gjorde at hele høyresidden avlåven bare ga etter. Da hadde vi heldigvis sluttet å leke i den delen av låven.

Tilbake til sommeren 76... Pappa og Mamma tok seg av tre gutter på den tiden, de må vel ha vært 14-15 år da, nemlig Per, Svein og Espen. De ble med på gården for å hjelpe å fikse opp, male, rydde osv. Svein og Per var de mest flittige, mens Espen, også kalt "Skjeve" fordi han alltid ropte "skjeve!" til sin mor når han var sulten, hadde en tendens til å slappe av litt oftere. Vi fant bla. kassevis med tegneserier på loftet, Donald Duck, Tempo, Fanomet o.l.. Disse fant vi ofte Espen liggende på ensofa og bla i, mens Per og Svein bærte ut gamle møbler, skrapte maling eller hang i veggen og malte.

MER KOMMER SÅ FORT JEG FÅR SKREVET!