Glæden

sondre.jpgsondre.jpg

I nesten tre år drev vi Cafe Den siste glæde. En kulturkafé med utsøkt mat, svært god kaffe og masse kulturelle arrangement ;

Poesikvelder med seks besøkende (alle venner av de to på scenen som leste asiatiske, erotiske fra 600 år f.Kr., fullsatte kvelder med Jan Eggum, Ole Paus og På nyklipte stier. Magiske kvelder med Hilde Louise Asbjørnsen og to krem-musikere på henholdsvis kontrabass og el-piano. Sondre Lerche som solgte ut tre konserter på EN kveld, den siste en ekstrakonsert kl 23.15, der han spilte samtlige spor fra plata som lå til mastring i New York, og fikk publikums feedback etter hver låt.

Det Andre Teateret med Nils Petter Mørland og Co som trakk fulle hus hver sommer. Helene Bøksle som holdt julekonsert utendørs midt i desmber, der bakgården var helt studd med folk pakket i soveposer og pledd. Karius og Baktus  og dukketeater i låven. Bulldozer tributekonserter med Daggi Helling og Bjørnar Heldal i spissen, samt Nils Georg Paus Band og Violet Road som kom hele veien fra Tromsø, alle utsolgte.  Bokkafé med Gaute Heivoll, der vi var så mange innne en vinterkveld at vi hev ut alle bord og stoler og satt tett i tett på lave benker for å høre på intervju og høytlesning.

Eller Grunnesund Pigekor som også fylte opp bakgården, Erik Faber som overrasket meg veldig med sitt vesen og sin musikk. Eller konserten til Kjetil Grande med fantastiske musikere fra konservatoriet, kanskje min favorittkonsert (bortsett fra alle med Hilde Lousie Asbjørnsen...) 

Snakke om favoritter; Moddi holdt en ehlet spesiell konsert i bakgården. Ekstremt talentful og bra, og mine favoritter av alle, Kråkesølv. Helt utrolig!  

På veggene inne i kafeen hadde vi til enhver tid forskjellige kunstnere som stilte ut sine arbeider, Nøgne Ø hadde ølsmakingskvelder der man satt de forskjeløige øltypene sammen med mat, Drømmeplassen hadde brødbakekurs og lærte folk om mel og hva gluten egentlig gjør (det "forsegler" brødet så det hever bedre). Hilde Eskild hadde bokslipp og Lars Emil hadde i tillegg til nevnte På nyklipte stier, mange fulle hus med sine Pider Ro historier.

Jeg satt nettopp og kikket igjennom annonser og billetter jeg lagde til de forskjellige arrangementene og vi hadde MYE forskjellig og mye gøy. 

Men dessverre, det gikk ikke lenger, selv om vi ikke tok ut lønn. Å drive på ren idealisme kan man bare gjøre en viss stund før realitene innhenter en og man må ta et valg. Og for oss var det eneste alternativet å legge ned driften.  Litt trist, men også en lettelse med tanke på økonomien.

Kommer sikkert på masse mer etterhvert og vil sikkert skrive mer, vil også legge ut litt bilder når jeg finner dem. Har du noen bilder fra Glæden kan du gjerne maile meg noen på geirwerner@mac.com

 

 

 


 

Forrige
Forrige

Nespressokapsler

Neste
Neste

Ja takk