Om Allan Edwall
Var så utrolig sliten etter en lang uke og en helg med lite søvn (jeg sover generelt dårlig i tillegg, så var kvalmende trøtt nå) måtte jeg finne noe musikk som kunne fylle meg med glede og optimisme. Endte opp med å spille Allan Edwall, en av mine helter fra barndommen. Kanskje særlig som Anton, faren til Emil i Lønneberg. Har du ikke hørt Kärleksvise med Allan Edwall må du sjekke den på iTunes ellers Spotify nå... Vil du vite litt mer om Allan så les videre :
SKUESPILLEREN
Allan Edwall var en skuespiller med en veldig personlig fremtoning. Han fikk sitt folkelige gjennombrudd i og med dramatiseringen av August Strindbergs Hemsøboarna, frt hn spilte den tragikomiske gårdsgutten Carlsson.Han gjorde også en strålende innsats som billedhuggeren Olle Montanus i Røda rummet. På film gjorde han flere store og sterke roller, blant annet som fammiliefar og teaterdirektør Oscar Ekdahl i Fany och Alexander og som den frikirkelige bonden Danjel i Utvandrarna-filmene.
Allan Edwall var også med i så godt som alle filmer som ble lagd av Astrid Lindgrens bøker i løpet av en 14-årsperiode (1971-1984). For alle barn er han kanskje mest kjent som Anton, pappaen til Emil, som Paradis-Oscar i Rasmus på luffen, Maddickens nabo, farbror Nilson, Skorpan Løvehjertes liksom-far Mattias og den gamle røveren Skalle-Per i Ronja Røverdatter.
REGISØREN
Edwall skrev manus til, og regiserte en håndfull spillefilmer, blant annet Åke och hans värld, og Mälarpirater. På Kungliga Dramatiska Teatern og Stockholms Stadsteater, hvor han i flere perioder var fast ansatt, satt han opp og regiserte flere stykker han selv hadde skrevet. I 1986 starter sitt eget teater i Stockholm, Teater Brunnsgaten Fyra, der han involverte seg i alt fra scenekonstruksjon, til billettsalg og regi!
I 1987 le han også utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Umeå.
FORFATTEREN
Edwall skrev fire romaner: Protokoll (1954), Ljuva läge (1967), Engeln (1974) og Limpan (1977). To av romanene har blitt filmatisert – Engeln og Limpan (1983).
MUSIKEREN
Edwall skrev egne viser, både tekst og musikk. Musikken minner mye om folkemusikk, med innslag av fele og trekkspill, og ofte skrevet i moll. Tekstene vitner om et sterkt samfunnsemgasjement med sympati for de fattige, de svake og de utstøtte...
...