En glad gutt
Jeg er født 2 mai 1970 så 70-tallet, har preget meg på godt og vondt. Eller forresten ikke vondt i det hele tatt. Med fare for å virke kokett eller bare god til å undertrykke triste hendelser; jeg kan med hånda på hjertet si at jeg ikke har dradd med meg noen traumer fra barndommen inn i voksenlivet. Ja, det er kanskje det som er traumatisk - jeg har ingen traumer! (og der koketterte jeg alikevel...helt uungåelig for en med diagnosen RDPF, RomantiskDramatiskPersonlighetsForstyrrelse - egendiagnose)
Oppveksten på Øvland Gård, gården vår, husker jeg bare som et paradis. Jeg hadde bokstavelig talt en Emil-oppvekst. Øvland ligger helt på toppen av Håbesland, siste gården langs veien, en vakker sveitservilla, sol døgnet rundt, bølgende jorder med gress, en svær solbæråker på jordet foran huset. Skogen som en vakker ramme rundt det hele, med alt du kan tenke av dyreliv. Elg var nesten et daglig syn, på tidlige vårmorgener våknet jeg og så ut av vinduet og rett på en flokk med dådyr som hadde sovd i plommehagen vår og ennå lå og hvilte seg. Ble gjerne stående i vinduet og bare se på dem. Det gjorde garantert noe med meg... Ugler ulte, gjøken sang og hakkespettene borret hull i samtlige telefonstolper langs veien. Veien opp til huset var en grusvei, med gress i midten...
Lover å skrive mer så fort siom mulig og det blir en orgie i å se barndommen gjennom de rosa brillene jeg pleier å bruke. Her er en drøss med stikkord for hva som preget oppveksten : Halvsju, Trond Viggo og Kroppen, Pelle Parafin, Brødrene Dal, Gyllene Tider, engelsk synth, Mott the hopple, The Beatles, NRK radio, en kanal tv, Profesor Baltazar, Emil (min helt), Pippi, Stompa i bøker og som hørespill på lørdagsbarnetimen, Tordivelen flyr i skumringenen uendelig rekke forelskelser, hunder, hyttebygging i skogen, bading i Trommekilen, alle de forskjellige vennene av familien, fra alle tenkelige politiske og økonomiske ståsteder, men med det felles at de var nydelige mennesker, min tidlige vaksine mot alt som kunne tenkes å være homofobi, og ikke minst alle bøkene jeg leste. Rekken av vidunderlige minner er uendelig...
Følg med! Lover å skrive mer utfyllende!