Å lytte og å tale vennlig

Leser ofte igjennom de fem øvelsene for å leve etter sann buddha-natur, slik de er beskrevet av den norske Dharma-ordenen. Jeg stiller meg helt bak alt som er skrevet der, men samtidig "synder" jeg jo hele tiden. Ved å lese og memorere øvelsene innstiller jeg meg uansett på å prøve oftere og oftere å leve opp til ideene i tekstene. Man må ikke gi opp målet om å etterleve sine idealer selv om det virker vanskelig eller umulig. Det eneste virkelig uakseptable er å ikke tilstrebe å etterlever sine idealer...

Her er teksten til øvelse fire :

Fjerde øvelse:

Når jeg ser lidelsen som blir skapt av tankeløs tale og manglende evne til å lytte. ønske jeg å øve på å tale vennlig og lytte dypt for å bringe glede til andre og lette deres lidelse. Fordi jeg vet at ord kan gi glede eller sorg, ønsker jeg å lære å snakke ærlig og med ord som gir selvtillit, glede og håp. Jeg er bestemt på ikke å spre opplysninger jeg ikke vet er sanne, og vil ikke kritisere eller fordømme ting jeg ikke er sikker på. Jeg vil la være å bruke ord som kan skape splittelse eller ufred, eller får familien eller fellesskapet til å gå i oppløsning. Jeg vil gjøre alt jeg kan for å forlike og løse alle konflikter, hvor små de måtte være.

...