Grimenes - 17 mai
Denne 17 mai ville jeg ikke være i byen. Hadde ikke lyst eller behov or å treffe folk eller se på barnetog eller borgertog, så jeg hadde bestemt meg for å ta fri og dra opp på Grimenes og bare nyte dagen i ensomhet. Jeg ville fortsette med de fine stundene jeg hadde der oppe i fjor sommer...
Jeg lagde kaffe, tok med meg et par baguetter, en brie, en liten flaske prosecco, en pose små tomater og Weekendavisen. Da jeg kom opp gikk jeg litt rundt for å finne en lun plass i solen der jeg kunne ligge og slappe av i noen timer. Jeg fant en nydelig plass mellom et par plommetrær i frukthagen til gården Øvre. For noen timer var alt bare vakkert og lykkelig. Ikke en eneste tanke dreide seg om problemer som ligger og venter eller om anger og dårlig samvittighet. Jeg tenkte at det var en deilig flukt, men så slo det meg at nei, det er ikke en flukt , det er en konstatering av at det vakre og lykken alltid er rundt deg...
Mens jeg lå der i gresset, så jeg på svalene som var opptatt med å sanke mat til ungene sine som lå trygt i redet inne under låvetaket. Alle de andre fuglene med sitt blanda kor av vidunderlige sanger og granas sus i skogen rundt oss var musikk. Summingen av bier og veps rundt hodet mitt. De to hoppene med hvert sitt føll på jordet rett foran meg. De veklser på å stå og nyte solen og å galoppere rundt på det svære jordet for å trene opp sitt avkoms muskler og motorikk...
Gressaksene vipper i vinden, men står så tett sammen at de finner samme rytme og bare leker med vindens kast. I himmelranden driver sorte skyer forbi med sin våte last de truer med å slippe når som helst, men vinden er en venn og jager dem bort i rasende fart og lar himmelen være blå slik at solen kan varme meg og gjøre huden min gyllen og varm.
Løvetannen blomstrer på sitt sterkeste og noen steder er engene helt gule, i den lille brisen ser jeg løvetannfrøene fly vilkårlig med vinden til nye steder de kan blomstre på,neste sommer... På en knaus bortenfor står en klynge med syriner og blomstrer lilla og hvitt. Når vinden står rett på meg beruser syrinen meg med sin duft, ja mer enn det glasset prosecco jeg nettopp har drukket...
(Skrevet i et svakt anfall av RDPF, på iPhone mens jeg ligger i gresset foran huset og drømmer om at her vil jeg bo...)
Flere bilder fra min 17 mai finner du i Hipstamatic-galleriet mitt.