Om feromoner, bl.a.
Dypvannskaia, Lillesand 11. november 2010 - Foto: Geir Werner
Med mest for meg selv mener jeg at dette er ment for meg selv i ettertid, men at DU også gjerne kan lese altså.
Skal prøve å samle tankene og se hva tiden fylles med fram til jul (rettere sagt 19 desember, for da drar vi til New York for å feire jule- og nyttårsaften der!). Denne posten skriver jeg omtrent som om det var en psykoanalytisk behandlingstime, nemlig ut fra frie assosiasjoner..
*Det første jeg tenkte på var lukter. Tenker ofte på lukter eller dufter. En av duftopplevelsene som er mest intens og flyktig er nok parfyme. Særlig, i mitt tilfelle, parfyme brukt av det annet kjønn. Noen kan lukte "gammel dame" og gi meg tanker om bestemødre og støv(!). De deiligste parfymeduftene gjør meg fysisk svimmel og yr! For eksempel en duft av merket Chloe som gav meg uklare tanker i retning ansvarsløs sommer og forelskelser like kraftige som de man har som 16 åring (eller 40 åring viser det seg også...). Sånne små duft-øyeblikk er fantastiske og kommer når som helst.
Andre lukter som har hatt plass i livet denne høsten er lukten av kaffebønner, bål i skogen, regnvåt asfalt, min egen EdT og en helt spesiell og deilig duft av den parfymefrie(!) kremen fra Mary Kay...
*Jeg driver og trener på spinning fremdeles. Minst fem ganger i uka og jeg tar alltid kraftig i. Bruker pulsklokka aktivt og ser at jeg hele tiden ligger der jeg skal. Samtidig har det blitt tyngre og tyngre å få pulsen opop, selvsagt fordi formen er blitt veldig mye bedre, så det er jo egebntlig en god ting.
*Har funnet så mye bra musikk i høst at jeg ikke får hørt de forskjellige artistene godt nok. Her er noen av de jeg har hørt mest på: Rikard Wolff / Porn Sword Tobacco / Caribou / Dirty Projectors / Owen Pallett / J Dilla / The Honeydrips / Matthew Dear / Club 8 / The-Dream / The Antlers / Passion Pit. Sjekk dem ut på iTunes eller Spotify...
*Er også opptatt av det annet kjønn. At hormoner er i fri dressur kan forklare det meste, men det betyr ikke at det er noe mindre slitsomt av den grunn. I tillegg (og her kommer cocky-alert!) virker det som om jeg skiller ut disse hormonene som feromoner (noe de jo faktisk gjør) og skaper en gjensidig ..eh.. vilje til kommunikasjon hos det annet kjønn. Akkurat den biten takler jeg forbausende bra...ish. En kort forklaring av feromoner om du ikke er sikker :
A pheromone (from Greek φέρω phero "to bear" + hormone from Greek ὁρμή - "impetus") is a secreted or excreted chemical factor that triggers a social response in members of the same species. Pheromones are chemicals capable of acting outside the body of the secreting individual to impact the behavior of the receiving individual.
* Akkurat nå kom jeg til å tenke på infeksjoner. Føler at det er en senebetennelse på gang i den ene ankelen. Dette passer veldig dårlig i forhold til at jeg skal ha sykkelmaraton i morgen..
*Merker at ikke alle frie assosiasjoner bør legges ut offentlig så det jeg nå tenkte på holder jeg for meg selv. (Nei det var ikke noe seksuelt relatert.) (Argh!! NÅ ble det selvsagt det!) (Videre, videre, videre!)
*I helga har vi øvelses-weekend med revyen på teateret. Synes det virker lovende. Så snart vi er ferdige med revyen er det årets julespill, Tornerose, som Lars Emil (sammen med Anne Bjørkvik) setter opp som står for tur. Gleder meg til det, særlig hvis det blir like bra som Scrooge vi hadde i fjor. Jeg skal kjøre lyd og og er jeg heldig vil det være en suffløse jeg liker veldig godt i salen... ; )
*Er i dette øyeblikk vitne til Max (hund som overnatter hos oss) som tar intimhygiene til nye høyder. Beundringsverdig...tror jeg. Hmm...
*De siste dagene har et møte med en annen person gjort meg ekstremt opptatt av vedkommende. Særlig når vi er sammen, men også sånn at jeg tenker på henne innimellom ellers (oops! katten ute av sekken - det var en henne). HAr visst om vedkommende i "alle år", men ikke hatt noen kontakt, men nå bare funka en kjemi mellom oss helt instant. Pussig. Og ganske fint egentlig...
*På spinningen i dag hadde jeg en fin "øyeblikksopplevelse" med henne som satt rett bak meg. Ikke at det har så mye å si, tror jeg, men hun har langt rødt hår og er i grunnen "dødspen". Uansett, hun framstår som litt sky eller distansert og når man har blikk-kontakt med henne blir hun fort unnvikende. Men i dag da vi var ferdige med timen og stod i kø for hente papir til å vaske syklene sto hun igjen rett bak meg og da jeg ga henne sprayflaska med Antibac sprakk hun opp i et spontant og nydelig smil og kvittret "Takk!". Det løftet hele kvelden for meg. OM enn bare i noen få sekunder der og da...