Utsettelse

En av mine uvaner er at jeg har så lett for å utsette ting.

Den vanligste grunnen er at jeg finner på noen annet underveis, altså svært lett distrahert. Nå husker jeg ikke helt hva jeg hadde tenkt å ha i denne bloggposten(grunnen til at jeg ikke husker er jo selvsagt at jeg hutsatte å begynne å skrive...), men det kan ha vært en av følgende :

// Om "Ragnar", tegnserien som gikk som barne-tv på åtti-tallet. Ragnar er "farbrorn som inte vill va stor". Det er de samme som har lagd serien om "Kalles klatretre" som jeg også elsket å se på lørdagsbarne-tv, med Odd Børretzen som fortellerstemme. Ragnar har jeg nå på Macen med Gösta Ekman osm brilliant fortellerstemme.

Ragnar jobber på kontor, men har nok endel død-tid i løpet av dagen for han bruker forholdsmessig mye tid på å drømme om at han var mye yngre:

Tänk om jag vore tio år eller kanske bara sju, 
Då skulle jag va' ute och leka nånting nu.

Det nydelige med en episode av Ragnar er at det faktisk skjer ganske lite. En busstur kan ta mange minutter og å gå hjem fra skolen kan være noe så prosaisk som nettopp det. En scene på et minutt der han går gjennom byen og hjem. Ikke at det ikke skjer noe, det gjør det selvsagt, men tempoet er befriende sakte.

// Om hormoner som er utenfor kontroll

// Om bildene jeg skulle tatt, men aldri får gjort

// Om bøkene jeg leser

...