Peter Serck

Det er høst og jeg ville begynne å lese noe nytt. Et nytt forfatterskap...

Siden jeg i noen år nå har kjøpt opp Peter Sercks romaner på diverse antikvariat og jeg så dem stå der så tålmodig i bokhyllen, syntes jeg det var på tide å begynne å lese ham. Jeg begynner likegodt med Leieboeren som er fra 1982. Peter Serck er en av de fremste videreførererne av den "klassiske", eksistensialistisk orienterte modernismetradisjonen.

Peter Serck utforsker ofte mennesker som er lenket fast til, eller har lenket seg fast til, en tilværelse de føler seg fremmede i.

Peter Sercks forfatterskap er preget av en vilje til å utforske de kompliserte og utfordrende sammenhengene (eller dissonansene) mellom den objektive virkeligheten, subjektet og språket vi bruker for å gripe vår egen eksistens. Hva skjer med oss når koblingene mellom det ytre og det indre forstyrres?

"Vaskeseddelen" til Leieboeren er i allefall nok til å få meg i gang; 

Leieboeren aner allerede første kvelden at han er kommet til et selsomt hjem. Han blir likevel boende i villaen høyt hevet over byen. I patetisk askese og naiv selvtillit, vil han kun omgås Hegel og Verdensfornuften. Men i det rom som kalles Biblioteket tok vertinnens far gift da nazi-drømmen brast i 1945; skadeskutt vakler Benedikte inn i ekteskap med offiseren Gustav Græver, som drikker for å glemme sine ungdomsminner fra Hitlers konsentrasjonsleire. Under vedvarende trykk av skyld og bitre minner knuges og forkrøples parets to barn. Mot sin vilje blir leieboeren fanget inn av husets lyder, stemmer, betroelser. Han blir delaktig i et drama som ikke bare forstyrrrer hans påtatt olympiske ro i omgangen med Hegel og Verdensfornuften - fra første stund aner man den uavvendelige tragedie...

///