Ikke bare trist...

Jeg holder på med den posten om tristhet, og det gjorde meg.. trist. Tristere. Jeg har uten tvil et lyst syn på livet, men svingninger i humøret har jeg. Og de er til tider både kraftige og dermed ganske slitsomme. Nå skulle jo dette innlegget være om noe annet enn tristhet, så nok om det.

For å ta en skikkelig "privat-blogg" finte ; På lørdag var vi i bryllupet til Thomas og Lone. Det var kjempefint og en nydelig kveld med deilige mennesker på alle kanter. Sånn skal det være! Søndagen gikk med til maling på Snøringsmoen og en tru til Kristiansand for å spise ute med Eirin og Fredrik. Etterpå vr vi i leiligheten til Fredrik og kompisene hans i Dronningensgate. Koselig plass, som med litt hjelp av pappa, mamma og søster vil bli kjempefint. Å være på rommet hans og gi råd om hvilke plugger han måtte ha for å feste en garderobestang i murvegg ga meg virkelig følelsen av å være pappa til voksne barn (som jeg jo er)  = ). Endte opp med at jeg sa at - "det kan jeg komme og fikse". Vi ble sittende i stua og høre på musikk fra Spotify og synge sammen. Det er sånn kvalitetstid oppstår - helt ut av det blå. Ingen planlegging (hmmm...bloggpost om kvalitetstid på gang?). Bare plutselig. Og det beste er når man i situasjonen blir klar over at dette er jo en flott stund.

Det var så jeg glemte at jeg egentlig er ganske lei meg for at han har flyttet ut. Men den følelsen kommer nok tilbake... (ja, der skrev jeg den sannelig på plass...)

Nå er det slutt på pause og kaffeslabberas foran Macen. Veggen på Snøringsmoen venter på maling og det skal den få!

PS! Posten om tristhet kommer her etterhvert. Akkurat nå er det såpass mye å gjøre at jeg ikke får tid til å verken skrive eller være særlig trist = )