Melancholia

I går kom jeg inn i en "emosjonell nedtur". Ikke noe nytt, dette kommer med ujevne mellomrom og jeg har tenkt på det som "anfall av melankoli". Jeg har i alle voksne år regnet meg som melankoliker, muligens med en romantisk undertone á la "den lidende kunstner" (pretencious ?! Moi ?!!) 

Aldri har jeg giddet på å undersøke i dybden hva melankoli faktisk er, men nå har jeg endelig satt meg litt inn i hva det innebærer å ha den diagnosen, for en diagnose er det faktisk ;

Melancholia defined. Severe mood disturbance (unremitting apprehension and sadness, suicide thoughts), psychomotor disturbance (agitation or bradykinesia), and vegetative signs are essential elements in defining melancholia. About one-third exhibit delusional thoughts.^1,11 The onset is often acute, and associated with environmental events, such as loss of a spouse or child, pregnancy and delivery, or surgery. The course is variable, with patients remaining depressed for prolonged periods; exhibiting excited states and manic moods; alternating depression and mania. The illness has an unpredictable duration: it may be unremitting, or remit spontaneously, or fluctuate with periods of days, weeks or months.

Oi!! Dette var adskillig mer heavy enn min, selvdiagnostiserte, melankoli. Kan ikke påstå jeg har hatt psykomotoriske forstyrrelser eller vegetativ oppførsel (Astrid vil kanskje hevde det i perioder...). Har eller aldri syslet med tanker om selvmord (og dette spøker jeg selvsagt ikke med, til det er det en for jævlig hendelse) for å ta de tyngste greiene først. 

Derimot passer den fine balansen mellom "exited states and manic moods" ganske bra. At pluss og minus alternerer er jeg kjent med, også at dette kan være i lengre eller kortere perioder. Jeg skjønner dog at dette ikke er der jeg er med mine humørsvinginger. Ikke helt i alle fall.

La oss dykke litt dypere :

Diagnostic criteria for melancholia¹ (all must be present)

1. An episode of illness characterized by an unremitting mood of apprehension and gloom that compromises normal daily activities that persists for at least two weeks.
2. Psychomotor disturbance as agitation, retardation (including stupor and catatonia), or both.
3. At least one of the following:

• Abnormal DST and CRH tests or high nighttime cortisol levels
• Decreased REM latency or other sleep abnormalities

Applying these criteria to the individual entities described in the psychiatric classification finds patients with diverse syndromes meet the criteria for melancholia (Table 2).¹ Patients with mood disorders who do not meet criteria for melancholia comprise a large heterogeneous population best labeled for the present as within the “non-melancholic mood disorders.” 

Puh! Jeg oppfyller ikke andre av disse kriteriene enn "Decreased REM latency or other sleep abnormalities" (REM= Rapid Eye Movement, du vet, den måten øynene våre rykker og begeveger seg før vi kommer inn i dyp søvn). Jeg har av og til såpass dårlig søvn og vansker med å sove at det kanskje er på grensen til insomnia.

Nøkkelen ligger kanskje her: "Patients with other mood disorders ..... best labeled for the present within the "non-melancholic mood disorders." Hmm... altså jeg er rett og slett IKKE melankolsk. Det ser rett og slett ut som om jeg av og til rammes av en ikke-melankolsk depresjon.

Noe så vulgært!

OPPDATERING:

Ok, så Jofrid mente at dystymi kanskje var en mer passende diagnose. Dette måtte jo sjekkes :

Dysthymia (pronounced /dɪsˈθaɪmiə/) is a chronic mood disorder that falls within the depression spectrum, the opposite of hyperthymia. It is considered a chronic depression, but with less severity than major depressive disorder. This disorder tends to be a chronic, long-lasting illness.

Dette blir heller ikke helt riktig, selv om jeg på mange måter oppfyller samtlige av disse kriteriene;

• Feelings of hopelessness
• Insomnia or hypersomnia
• Poor concentration or difficulty making decisions
• Low energy or fatigue
• Low self-esteem
• Poor appetite or overeating.
• Irritability [1]

For å oppfylle kriterier for dystymi må en voksen person ha hatt minst to av disse symptomene i to år. Så lenge har jeg vel aldri gått med disse ? Selvtilliten min har dessuten som regel heller vært urealistisk høy? (Megaloman?) 

I samme artikkel sies det at dystymi er det motsatte av hyperthymia. Interessant... Hva er så hyperthymia?

Hyperthymic temperament (from the Ancient Greek θυμός for "spiritedness") is characterized by a personality style or set of personality traits that include

• increased energy and productivity
• short sleep patterns
• vivid, active, extroverted
• self assured/self confident
• strong willed
• extremely conversational
• risk taking/sensation seeking
• breaking social norms
• strong libido
• generous and spendthrift
• emotion-sensing
• cheerful and jovial
• unusual warmth
• expansive
• robust and tireless
• irrepressible, infectious quality

Individuals with hyperthymic temperament are often seen as strong, energetic, productive, well-respected, and are very often the leaders of the social network; the alpha. By definition, hyperthymic temperament does not have significant elements of dysfunction in mental, interpersonal, business, or social situations, and is in fact, often a benefit.

Alfa-hann? Jooo... forsåvidt, selv om jeg prøver å undertrykke min "naturlige dominans" fordi jeg ikke liker å være dominerende. Men jeg er kanskje naturlig dominerende (nå renner diagnosene på; mytoman? megaloman? narsissist? osv). Man kan vel ikke velge å være dominant? (herregud her kommer vel "Hjernevask" og Harald Eia inn langs sidelinja). Nu vel, la alfa-hann ligge. De andre kriteriene føler jeg stemmer mer overens med hvordan jeg kjenner meg selv, eller i allefall ser på meg selv.Og jeg ser på meg selv med ganske ærlige øyne såpass langt ut i livet. Det er ikke ofte jeg gidder å forstille meg lenger.Verken for meg selv eller andre.

Ser jeg nærmere på hvert enkelt kriterium blir bildet feil igjen, fordi jeg kan godt være med på at jeg erkstrovert, men minst like ofte er jeg introvert. Selvsikker er jeg også, men like ofte usikker. Men jeg føler generelt godt overfor medmennesker.Og da mener jeg på et dypere plan. Jeg har en oppriktig, dypfølt varme, kanskje en form for kjærlighet - overfor andre. Jeg er sikker på at de fleste har en god side, en side som vil være vennlig og vise kjærlighet. Dette er min erfaring, som gir grunn til optimisme for oss mennesker tross alt.

*** Nå begynner trøttheten å sige på og tankerekka blir brutt hele tida. Dette innlegget redigeres og  fortsettes en av de kommende dagene. Nå skal jeg slapp litt av, ta et glass cola, høre på Wham og lese litt i Axel Honneths "Kamp om anerkjennelse"... ***

*** Kom også over artikkel om Happiness :

Happiness is a state of mind or feeling characterized by contentment, love, satisfaction, pleasure, or joy.

DER har vi diagnosen min ja! Disse kriteriene oppfyller jeg nesten hver dag, og iallefall i små drypp hver eneste dag!