Om film

Siden jeg er isolert i huset med svineinfluensa er det en passende anledning å se masse filmer.

Har i dag sett "Livet i 8 bitar" og "Underbar och älskad av alle" to svenske hverdags-komedier. Helt greit til tidtrøyte men heller ikke mer. Jeg la igjen merke til et problem jeg ser i altfor mange filmer for tiden, nemlig at altfor ofte får bi-rollene for liten plass slik at nå man skal spille på forholdet mellom hovedrolleinnhaveren og en eller flere bi-roller blir det vanskelig å få følelsen av at det er "autentisk. Et godt eksempel fra den ene filmen i dag der to venninner flyter litt fra hverandre under filmen uten at vi får noen god forståelse for hvorfor de er så nære venninner, og på slutten finner de hverandre igjen i en scene som er lagd for at man skal felle en tåre. Da blir det bare klamt for meg når jeg ikke helt vet eller skjønner hvorfor dette vennskapet er så nært og sterkt.