Om motstand

Leser som sagt Bjørnstad igjen nå. Jeg blir alltid så sterkt engasjert i hans bøker, ennå jeg mener at han på mange måter skriver om de samme temaer om og om igjen, men selvsagt uten å være repetetiv. Mann/kvinne/følelser er jo et utømmelig tema som jo nettopp tilbyr gjentagelse i leitterær form, men det som kanksje gjør meg mest engasjert er hvordan hovedpersonen møter motstand. Ikke form av økonomisk knekk, eller umedgjørlig earbeidsgivere, men gjennom intelektuell stimulans. For å ikke koke dette vekk i vrøvø kan jeg nevne Aksel Sinding som er hovedpersonen i både Til musikken og Elven (som jeg leser nå). Aksel er på vei til å bli en pinist av verdensformat og bruker hele sin ungdomstid på å lytte til og spille musikk som er urfordrende både intelektuelt og selvsagt teknisk. Særlig dette med at musikken krever en forståelse av hvorfor Schubert skrev i den eller den tonearten , eller å skjønne hva Bruckner mener med et spesielt opus - hva skal uttrykkes ? Hvordan skal dette uttrykkes når Aksel skal tolke dette selv ? Hvor viktig er ikke anslaget eller etterklangen ?

Å vokse opp med Beatles og Bob Dylan er egentlig jævla greit, men Beatles var primært fin musikk, og ditto for Dylan, men når jeg var 15-16 begynte også Dylans tekster å gi mening...

GÅR FRA KINOEN NÅ _ FULLFØRER SNART