Farväl Falkenberg

Er for tiden veldig sliten. Får ikke sove ordentlig, ligger og tenker på oppstart av kafeen på fredag, på at i morgen tidlig skal jeg holde et tre dagers animasjonsverksted for alle femteklassene i Lillesand og at jeg må slikke en del forelesere på Universitetet opp etter ryggen for å holde tritt fram til jul...

Nu vel, nok sutring. For å klarne hodet så gikk jeg og Eirin til Fløresteinen (fjelltopp med nydelig utsikt til hele blindleia) sammen med Myri, Tuva, Lea, Jonathan, Kristine, Rebekka, Kristoffer og Frode. På toppen møtte vi også Karsten og Espen med barn og der grilla vi pølser og drakk kaffe, lekte med unger, brant bål og diskuterte løst og fast...

Vi var ute i nesten fem timer og det blir man jo veldig trøtt av (på den deilige måten - det er helt nydelig å være trett av å ha vært ute i frisk luft hele dagen).

Når jeg kom hjem var jeg helt nødt til å se en svensk film (har det sånn innimellom) og da fant jeg fram Farväl Falkenberg som jeg så i vår og som jeg likte så godt da. Gjensynet var nesten enda bedre. Filmen har en stemning jeg ikke helt kan forklare men den er vakker og melankolsk, og bruken av voice-over (som ofte er fy-fy) sammen med Erik Enokcsons musikk gjør denne filemn til en film man BØR ha sett.

I tillegg er det mye "sommerlyder" i filmen, som f.eks. svaler og bølgedønninger...