selvinnsikt

Som ledd i en uendelig selvanalyse har jeg i dette øyeblikk kommet til at min overdreven interesse for musikk, til tider på bekostning av film og litteratur, er et bevis på at jeg er blitt intelketuelt sløv ... Blir muligens feil å trekke inn ordet intelektuell her, men det er ikke poenget. Når mener, tenker at , det er sløvere å lytte til musikk enn å se film eller lese bok, er den tanken basert et tidsaspekt. Det ER lettere å høre en nydelig sang enn å lese en nydelig bok eller se en nydelig film. En film kan selvsagt være "enkel" men givende, og det samme med bøker, men ingen av delene kan konkurere med å høre en sang på fire minutter. De fire minuttene kan sette i gang en vanvittig omfattende tankerekke, selv om man hører sangen for 27 gang...

Argh... nå ble jeg distrahert av meg selv og kom litt av tankerekka. Skal fullfør en av dagene.