Sommerlesning

" Jeg bråvåkna av et smell og hylende bremser.Så begynte hun å skrike.Jeg skvatt til ;
- Hva i helvete er det som skjer ?!
Hun svarte selvsagt ikke.
Men hun slutta å skrike og satt seg med hodet mellom hendene og rugga frem og tilbake.
- Svar meg da !!
Jeg gikk ut for å se hva vi hadde truffet.Var livredd for at det var en haiker eller en full bonde som hadde forvillet seg ut i veibanen.
Det lå ingen foran bilen, men da jeg sjekket bak den så jeg at det lå en livløs klump midt i veien.
Jeg så med engang at det ikke var et menneske, det var den for liten til.
I ren lettelse begynte jeg å le.
Jeg åpnet døra hennes og hjalp henne ut.
Vi gikk sammen bort for å se hva det egentlig var vi hadde truffet.Da hun endelig skjønte at det ikke var et menneske, begynte hun å gråte.
- Å, herregud, jeg var sikker på at …
Hun lente seg mot skulderen min.
- Heldigvis ikke, sa jeg.
Hun gikk nærmere den livløse bylten.
- Det er et lite vortesvin, sa hun. - Stakkars...
Jeg sa ikke noe, men gikk foran bilen og så om det var skjedd noe med fronten.
Ei lykt var knust og en bit av skjermen var borte.Ellers var alt tilsynelatende uskadd.Jeg brukte et par sekunder på å forklare meg sjøl hvorfor jeg brydde meg om hvordan det var gått med bilen, men ga faen.
Jeg gikk bak til henne igjen.
- Vi må ta den med oss.
- Hva!? sa jeg mistroisk.
- Vi kan ikke bare la den ligge her.Stakkars liten.
Jeg var målløs.
- Hjelp meg å legge den inn i baksetet, ba hun.
- Sikker ?
- Ja vi tar den med hjem til meg.Det er bare et par timer tilbake.
Der røyk den haiketuren, tenkte jeg. Jeg ville alikevel bli med henne, det var uansett et bedre alternativ enn å stå alene midt ute i ødemarka.Dessuten innbilte jeg meg at det var noen vibber i lufta som jeg ikke kunne ta på, men de var der.
Vi pakket det lille svinet inn i et pledd og la det i baksetet.
- Å Herregud, stønnet hun og satte seg bak rattet.
Hun snudde bilen og vi kjørte rolig tilbake til der vi kom fra.
Det var ikke noen stemning for småprat, så hun skrudde på radioen, helt lavt som for ikke å forstyrre.
Det at jeg var så trøtt og den jevne, monotone brumminga fra motoren gjorde at jeg ganske kjapt sovna igjen.

Jeg vet ikke hvor lenge jeg hadde sovet, da jeg ble vár en lyd som hverken kom fra radioen eller bilen.
Jeg gløttet på ett øye og så bort på henne for å se om hun satt og nynnet eller snakket i en mobiltelefon.Det gjorde hun ikke, men blikket mitt møtte hennes, som om hun ville se om det var meg som lå og gryntet.
Jeg skvatt opp i stolen og så rådvill på henne.Helt synkront snudde vi oss for å sjekke baksetet.Pleddet beveget seg og det kom misfornøyd grynting fra under det.
-Shit !!! ropte hun.
Det lille vortesvinet ristet av seg pleddet og så vettskremt på oss. Det kikket vekselvis på hver av oss, som om det ikke skjønte bæret, noe det antakeligvis heller ikke gjorde.Så snudde det seg og prøvde å hoppe gjennom bakvinduet.Det gikk selvfølgelig ikke, og nå fikk det lille svinet virkelig panikk.Det begynte å hyle og å pisse rundt seg. Jeg fikk vridd meg bakover, dro opp parkasen fra gulvet og kastet meg over svinet.Hun skrek at jeg måtte stoppe den og fortsatte å kjøre.
Jeg fikk tak rundt livet på svinet og dro det mot meg, noe som resulterte i at den skrek enda mer i dødsangst og sprella så vilt at jeg mista taket.Nå lå jeg delvis på gulvet og delvis i baksetet, med svinet oppå meg.Jeg skrek at hun skulle stoppe, men hun hørte ikke etter.Bare skreik at jeg måtte holde den.
Svinet hoppet over meg og havnet i mellom begge forsetene.Det ene bakbenet kom i klem mellom setet og midtkonsollen.
Nå fikk også hun panikk og hylte om kapp med svinet.
Jeg fikk fatt i bakbenet og prøvde å dra svinet bakover, men oppnådde bare at den fikk benet løs og kom seg helt fram i passasjersetet.. I et sekunds klarhet observerte jeg at vi kjørte gjennom en liten by og det slo meg etterpå at det må ha vært litt av et skue å se oss frese gjennom sentrum i vill fart.
Svinet heiv seg mot døra på passasjersida, gang på gang, uten at det førte til annet enn mer panikk.
Hun fikk endelig samla seg og skrensa inn på en avkjørsel og stanset bilen. Hun hev seg ut døra og svinet fulgte etter.Det hylte i en blanding av desperasjon og nyvunnen lykke og hoppet ut i veien, rett foran en trailer.
Vi sto måpende tilbake og så traileren rase videre som om ingenting hadde hendt.
Jeg lurte på om svinet mirakuløst hadde unnsluppet, men var ganske sikker på at jeg hadde sett den bli most inn i den svære kufangeren på traileren. "

Last ned mer av "Instant Buddha"